"This is England"

Etter å ha sett This is England, er det mye man kan tenke på. Filmen tar opp interessante tema, og dokumentarklippene som starter filmen og som dukker opp underveis, gir det hele en realistisk ramme. Scenen der soldater som deltok i Falklandskrigen planter det britiske flagget for å markere seier, gir filmens tittel ekstra betydning. Likevel, det jeg først og fremst sitter igjen med, er to fantastiske skuespillerprestasjoner. Lille Shaun med den herlige latteren treffer midt i hjertet mitt. I tillegg gjør Combo inntrykk på meg. Gjennom disse prøver filmskaperne blant annet å vise oss hvor viktig det er med trygghet i oppveksten. Det er skummelt å se hvor lett man kan havne i trøbbel når det egentlig er trygghet og vennskap man søker. Filmen tar opp andre tema også som arbeidsledighet, mobbing, vold, krig og rasisme, men for meg er det skjebnen til Shaun og Combo som er mest interessant. Hva skjer videre med Shaun? Hva har han lært av det han har opplevd? Han kvitter seg med flagget og ser oss dypt i øynene i filmens sluttscene. Jeg har følelsen av at han sterkere enn han var, men jeg skulle likt å vite hva han tenker om framtida.

Kilder: Flickr, "August 23: This is England", http://www.flickr.com/search/?q=this+is+england (besøkt 16.01.2009)

Folkediktning

Folkediktning for meg er først og fremst eventyr. Det er Askepott, Rødhette og Askeladden. Filmene til Ivo Caprino har udødeliggjort Reve-enka.

Hva er en helt?

Denne gangen skal 2stc blogge om helter. Hva er en helt? Forandrer heltebildet seg ettersom tida går? Etter å ha lest Gunnlaug Ormstunges saga vet vi litt om helteidealet i vikingtida. Vi har også lest og snakket litt om de to sagnheltene Beowulf og Roland. Ville de blitt sett på som helter i dag, eller ville vi sett på dem som voldelige og sære?

Den gang jeg var ung (hmm...), var heltene mine popstjerner og filmstjerner. Jeg hadde veggene fulle av plakater av Morten Harket og Tom Cruise. I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal svare hvis noen spør meg hvem jeg regner som en helt. Kanskje handler det mest om noen som gjør noe for andre, som ofrer seg selv for å hjelpe andre. I tillegg beundrer jeg alle som våger å være seg selv uten å bry seg om hva andre mener. Når jeg tenker etter, er Morten Harket absolutt en av disse. Jeg henger ikke opp plakatene mine igjen, men jammen fant jeg en unnskyldning for å ha et bilde av ham i bloggen...

Hvordan legge inn pekere, bilder og video i bloggen

På Sandvika videregående er de ivrige bloggere, og man kan få mange tips fra bloggene deres. Dere som er interessert, kan gjerne gå inn og se på en guide til hvordan man kan legge inn pekere, bilder og video i bloggen.

2stc blogger!

Vi avslutta VG1 med å prøve ut blogging på it's learning, og vi har nå så smått starta å skoleblogge på ekte. Noen synes det er spennende, andre er mer usikre.

Det var helt tydelig at første bloggoppgave var en utfordring. "Dette er vanskelig!" "Hva skal jeg skrive om?" "Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne." Ja, kanskje var det vanskelig, men jeg tror egentlig usikkerheten oppstod fordi dette er en form dere ikke er vant til å skrive i. På skolen er dere vant til å få oppgaver som er tydelig definerte, men denne gangen måtte hver elev gjøre sine egne refleksjoner rundt et faglig emne. Alle måtte vinkle innleggene ulikt ut fra egne erfaringer og oppfatninger. Det tror jeg dere har veldig godt av, og jeg tror dere kan lære mye gjennom å måtte reflektere på denne måten rundt det vi jobber med i norskfaget.

Når jeg ser hva dere har fått til så langt, er jeg veldig fornøyd. Les hverandres innlegg og lag saklige kommentarer. Prøv dere gjerne på å legge inn lenker og bilder.

Kulturmøter

Ulike kulturer møtes og problemer oppstår, men angår det meg? Det kommer vel an på. Personlig tenker jeg nok ikke på dette så ofte, men i dag morges må jeg si at jeg reagerte da jeg hørte nyhetene. 6 ungdommer var tatt for å ha banket opp en innvandrer på en bensinstasjon i Oslo. I en liten kommune på vestlandet har man dannet en facebook-gruppe for å aksjonere mot at det opprettes asylmottak. Der vil man ha fellingstillatelse på asylsøkerne. At det kan oppstå konflikter mellom kulturer, er naturlig, men det får være grenser!

Noe man ikke tenker så mye over er hvor mange kulturer man faktisk hører til. Selv er jeg norsk, men er jeg sørlending eller østlending? Begge deler, så klart. Noen ganger føler jeg meg som en typisk sørlending, andre ganger tenker jeg at sørlendinger er treige og føler ikke at jeg passer helt inn i den gruppa. Av yrke er jeg lærer, nærmere bestemt filolog. Filologer er en egen rase, og jeg må vel innrømme at jeg føler tilhørighet her. Jeg er glad i å lese, og jeg kan irritere meg grenseløst over små skrivefeil. Den røde pennen har jeg ubevisst med meg overalt. Det er ikke tvil om at jeg er av det kvinnelige kjønn, men når det gjelder alder, føler jeg vel ikke alltid at jeg hører til i den gruppa jeg per definisjon skal være en del av. Voksen er jeg jo, men ikke så voksen, liksom. Jeg har ansvar for barn, og de synes selvfølgelig jeg er kjempegammel. På jobb er jeg en av "de voksne", men det hender jeg tenker at andre er mye mer voksne enn jeg selv om vi kanskje er like gamle. Jeg har aldri, og tror aldri jeg kommer til å lyve på alderen. Det handler mer om hvor gammel jeg føler meg, kanskje også om hvor gammel jeg vil være. Det hender spørsmålene dukker opp: Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Hovedpersonen i "Stocholm" av Bjarte Breiteig prøver å tviholde på en del av livet som var slutt og lyver for både seg selv og andre om livet sitt. Til slutt finner han ut at det riktige er å gjøre det beste ut av det livet han har. Han er nok ikke den eneste som har måttet jobbe seg fram til en slik erkjennelse.

Også Halim i Ett öga rött strever med spørsmål om identitet, men han har enda flere hensyn å ta, noe som gjør livet hans komplisert. Jeg tror det er viktig å minne oss selv på at alle er forskjellige. Alle har ulikt utgangspunkt, og vi kjenner ikke alltid så godt til hverandres bakgrunn. Det vi ikke kjenner, er vi ofte redd for. Uansett, vi skal være forsiktig med å dømme. Det er sjelden riktig å skjære alle over en kam. Som hovedpersonen i Edgar Kerets novelle "Skoene" innser til slutt: Tyskere er ikke synonymt med nazister.

The Språkterminator

Hvordan skal det gå med norsk språk i framtida? Språkprogrammet "Typisk norsk" så for seg dette skrekkscenariet:



Dette er selvfølgelig satt på spissen, men kanskje er det på tide at vi blir mer bevisste på hvor mye engelsk vi faktisk bruker i hverdagen. Må det være sånn? Når jeg tenker etter, kan jeg jo helt greit si "e-post" i stedet for "mail" for eksempel. På mange måter tror jeg vi nordmenn er litt late. Vi lar oss lett påvirke av disse nye engelske begrepene og tenker at det ikke er så nøye. Blir det norske språket borte, så blir det borte, og da må vi bare forholde oss til det. Å gjøre noe med dette er altfor slitsomt. Det må i så fall være politikernes jobb.

Norsk er språket i Norge, og vi bør verne om det. Der det ikke er nødvendig å bruke engelsk, bør vi bruke norsk. Vi må våkne opp alle sammen og bruke språket vårt før vi ender opp med å skrive og snakke NorwEnglish.